Utsetteren

Ok, så har frøkna fått seg blogg... Tror ikke nødvendigvis så mange kommer til å lese den, men det er da et mye bedre tidsfordriv enn å rydde og vaske.
Er enda såpass fersk, så selve siden min trengs forbedringer. Dette vet jeg. Og dette skal jeg gjøre noe med så fort jeg får tid. Så fort du får tid tenker du, du sitter jo der å blogger nå. Ja, jeg gør det. Men det betyr ikke at jeg gjør de tingene jeg skal med en gang. Neida, så langt der ifra.
I skrivene stund er leiligheten på halv tolv, stilaset som jeg fikk satt opp for to uker siden står der så fint med husvaskssprøyta ved sin side og bare venter på å bli brukt, regningene ligger i konvolutten sin og bilen min er enda ikke fikset. Noe den aldri kommer til å bli heller. Fordi jeg, Kjersti, er en utsetter. Jeg innrømmer det; jeg utsetter alt som kan utsettes. Det er mitt lodd i livet. Sånn er det. Det samme gjelder skolearbeid. Noe som er ganske så ironisk og tullete siden jeg skal bli lærer selv. Hvordan kan hun forlange at elevene og ikke minst barna hennes gjør sine lekser, lurer du sikkert på. Men det kan jeg, jeg kan forlange det jeg vil. Rett og slett fordi jeg kan. Fordi jeg har makt til det. Fordi jeg bestemmer. Fordi jeg er dronning! Ja nettopp. Dronning!
Det med skolearbeid har jeg egentlig tenkt å gjøre noe med. Regninger også. Og min del av rekka skal bli malt. Helt sant! Det er bare det at jeg må gjøre noe annet først. Som å skrive blog.
Jeg har snakket med en av jentene mine også om dette. Dette med å utsette. Hun er av samme karakter som undertegnede. En utsetter. Til og med det å skulle ta en kaffe eller øl sammen utsetter vi. Eller vi utsetter det ikke, vi bare må få tid mellom all utsettingen vi allerede gjør for å få tid. Ja det er ikke lett å forstå, men slik er det. Hun forstår meg....

Men jeg skal sette igang. Så snart som mulig. På nyåret. Ja, flott nyttårs forsett! Da skal jeg bli flink. Da skal Kjersti alltid gjøre ting til tide, og til og med før.
Og til neste sommer er kanskje rompa jekka opp på normalt nivå, leggene har sluttet å lage dønninger oppover lårene og grevinneslasket er stramt. Da har jeg, som jeg har lovet meg selv før hver sommer i ti år, fått bikinikroppen på plass og fått orden på alt annet. Da er huset rent før det blir møkkete, rotet tatt før det blir tatt frem, regninger betalt før de kommer og lekser er gjort for all fremtid. Til neste sommer. I mellomtiden står trimsykkelen (som jeg i godt mot kjøpte på loppings), hoppetauet, vektene, treningsballen og Gud-vet-hva og samler det akk så kjente støvet. Og støvsugeren hviler seg, nettbanken tror jeg har avgått med døden, forelserene sender purring mailer og naboene i rekka sender onde blikk grunnet ugjort arbeid....

På nyåret begynner jeg et nytt liv. Eller neste sommer...