Duster, utroskap og løgn.

Så er det eksenes tur. De utro eksene. De som trodde de kunne gjøre hva de ville, og fortsatt tror det.... Jeg tørker herved støv av minnene og med noen kjappe tastetrykk forteller jeg verden om de. Nja, ikke verden kanskje, men de som leser om min verden iallefall.
Jeg er av den heldige typen som nesten kun møter duster. Det har selvsagt vært ett par unntak her, har hatt dusteavbrekk med noen innslag av greie ekser også. Men saken er at jeg er som en liten, men dog søt, dustemagnet.

La meg begynne på toppen. Det vil ikke si at han jeg begynner med er på toppen, som i en ti på topp liste. Langt der ifra! Jeg mener da selvsagt førstemann. Eller mann er kanskje å ta hardt i....
Nummer en er av typen; jeg-var-feit-før-men-har-ifølge-meg-selv-blitt-så-kjekk-at-jeg-tror-jeg-får-alle-selv-med-veldig-nasal-stemme. Om første dust kan jeg ikke med sikkerhet si at han var utro mot meg, men at han var utro med meg vet jeg. Jeg visste da selvsagt ikke om Den første kvinnen (det heter vel det, siden jeg var Den andre kvinnen?) når jeg traff han, ei heller mens jeg traff han, og når jeg fikk vite om henne avsluttet jeg alt. Samme dag. Jeg fikk ett par hint om at det eksisterte en annen (eller første, alt etter som), men den godeste Nasal-dusten nektet hardnakket på det. Og jeg trodde på han. Dum som et stykke brød. (Noe det skulle vise seg senere at jeg ikke lærte noe av, men stadig tror på duster). Selv om det var ganske mange bevis som tydet på at det var flere om beinet. Da jeg tilslutt avsluttet (underlig setning) forholdet, eller hva det nå var, og ba fyren om å rydde opp på hjemfronten, fikk Den første kvinnen greie på det. Ganske ironisk egentlig. Det hadde seg slik at da Nasal-dusten satt på toget hjem (for å rydde....), at en av våre felles bekjente spurte om hvordan det gikk mellom oss, i betydningen om vi var sammen. I samme følge satt også Den første kvinnens bror.... Ja, tro det eller ei, når forholdet som sagt var avsluttet, kom hemmligheten frem. Jeg hadde håpet på at historien sluttet der, men nei! Av en eller annen grunn fant Nasal-dusten ut at han og Den første kvinnen skulle feire 17. mai i Grenland. Noe som var ganske rart siden ingen av de egentlig bor her... Dette visste selvsagt ikke jeg før jeg ankom møtestedet, og en annen av våre felles bekjente kom stormende ut fra puben for å advare meg om hvem jeg kom til å treffe. Der satt jeg da bunadkledd og fin mellom disse to, og prøvde som best var å svare på spørsmål fra Den første angående hvordan jeg kjente Nasal-dusten. Jeg kunne jo ikke gjøre annet enn å prøve å oppføre meg naturlig, i denne nokså unaturlige setting. Det eneste som falt seg naturlig var å bestille mange øl så fort som mulig. Noe som igjen resulterte i å synge Madonnas "Like a virgin" på karaoke for full hals, forstatt ikledd bunad, og beskylde en intet anende taxi-sjåfør for å stjele pengene mine. Jeg hadde da ikke brukt så masse penger på byen, må vite, det måtte være han som tok de!! Nåvel. Jeg hadde vel det... Ikke et av mine stolteste øyeblikk, men det er en annen historie.

Så er det nummer to.... Mannen som levde etter mantraet: don't underestimate the power of denial. Her har vi den klassiske utromann. Han som jobber overtid, men aldri får pengene av sjefen. Han som må ut i "ærend", men aldri får gjort det han skal. Han som MÅ til en kompis som trenger å prate, men aldri dukker opp. Osv osv osv.... Jepp, jeg snakker om Sjefs-dusten. Han prøvde i begynnelsen å legge skylden på sin arbeidskollega, at det var han andre som var utro. Er det ikke alltid slik da, at det er alle de andre? Det er de andre som er teite, de andre som lyver, de andre som er utro. Det er bare slik at for de andre, er jo du og jeg de andre... Noe å tenke på.
Det som er så fantastisk med hans historie, er at han til og med klarte å være utro mot elskerinnen sin også. Ikke bare med en, men iallefall to. Noe jeg finner veldig morsomt. Selvsagt. Bitcha i meg ler rått. Engelen i meg også. Egentlig hele meg, for å være ærlig, ler så jeg nesten tisser på meg. Jeg gnir meg i hendene, og ordtaket Den som ler sist ler best, høres på mitt indre øre. Moahaha!!
Selv om det er lenge siden jeg dumpet han pga deling av Mr. Penis, har det blitt drøftet frem og tilbake ved mange anledninger i årenes løp. Og min sylskarpe tunge kan fortsatt komme med stikk og piskeslag, som en dødelig slange som sprøyter giften inn i sitt offer, hugger jeg til når han minst aner det. Jeg gjør det ikke for å drepe, bare lemleste litt. Og kastrere. Jeg elsker å psykisk kastrere de som fortjener det. Det gjør meg glad. Men det er ikke poenget her. Poenget her er det morsomme faktum, som jeg ikke kan få ledd nok av, at han gjentok sin idiotiske oppførsell i all sin dumskap. Ja, jeg vet at den setningen ble smør på flesk, men han er en idiot i sin dumskap. Jeg ler fordi hun fortjente det, og fordi hun var enda dummere enn meg (og de fleste andre...) og trodde at han ikke kom til å gjøre mot henne det han gjorde med henne.... Pow! Hidr hidr hidr.
Nå sitter han der med skjegget fullt av postkasser og må igjen begynne på nytt. Og denne gangen, hvis han ikke klarer å holde Mr. Penis i buksa, smekken igjen og hendene av fatet, skal jeg personlig kutte den av. Mr. Penis altså, ikke hendene. Med den største glede og ære.
Jeg har øya på dæ!

Neste dust ut er Kjekkas-dusten. Dere vet, han som er så utrolig kjekk at du bare må ha han. Han som vet det veldig godt selv også, og spiller på det for alt det er verd. Han alle vet hvem er, fordi alle har vært der...
Dere vet når man er på fest, og en eller annen begynner å snakke om en tosk de har datet, og sakte men sikkert går det opp for deg at den tosken der har du og datet... Noe jeg har opplevd flere ganger når det gjelder dust nummer tre, altså Kjekkas-dusten. Jeg later da som ingenting, og tenker i mitt stille sinn at det faktum at jeg også har vært der, trengs på ingen som helst måte å innrømmes. Det at jeg har vært der, er pinlig nok i seg selv. Han her er nesten en kjendis å regne. Og helt sikkert stolt av det! Om han ikke har klart å få alle jentene/kvinnene i denne delen av Norge, så har han iallefall prøvd. Iherdig. Og det med samme dumme replikk. Han her tror jeg ikke ser på seg selv som utro, bare at han forsyner seg av livets frukter og koser seg med det han mener Gud ga han; kvinnen. Jeg tror i mange tilfeller at ting bare skjedde. At han rett og slett falt naken på andre nakne mennesker. Hvor alle disse nakne menneskene befinner seg, vet jeg ikke. Har selv for vane å gå påkledd. Jeg vet det, jeg er sær... Men at han tusler naken rundt og ramler over andre nakne personer, er ikke helt utenkelig.
Det må sies at Kjekkas-dusten og jeg aldri var sammen, det var mer en erobringsgreie for oss begge. Men dog en monogam erobringsgreie fra min side. Ovenfor meg; fra hans side også, ovenfor andre; neee. Etter at jeg avsluttet dette merksnodige erobringsforholdet, har vi, mens vi fortsatt hadde kontakt, hatt en helt grei tone. Med et par innslag med eks-sex. I noen tilfeller er eks-sex helt greit, dette skal tas opp til debatt i et senere innlegg. Kjenner trangen til å synge med på Øystein Sundes sang Kjekt å ha om akkurat denne utgaven av arten Mann. Kjekkas-dusten er faktisk litt morsom også, man kan ikke annet enn å le av en som så åpenbart ikke er annet enn en klisje tatt rett ut av en dårlig amerikansk serie. Sorry kjekken, men sånn er det. Når det eneste man kan er å se kjekk ut, og det eneste man kan vise til i livet er sex med mange kvinner, da er man forholdsvis patetisk. Han får stå der å blomstre med sitt høye, mørke og pene ytre, til noen gidder å plukke han, og viktigst av alt; jekke han ned!

Jeg avslutter mitt hån mot den svake mann, med dust nummer fire. Fra før bedre kjent som Duste-eksen. Eller bare Dusten. (Har en Psyco også, men han får isåfall dukke opp i en blogg om Dater og dates fra helvete). Dusten er ikke sånn som Kjekkas-dusten, som bare trenger å stikke hodet ut av døra for å få seg no. Ei heller annonsere at han har blitt single for så å motta flere interesse hendvendelser fra det annet kjønn, som Sjefs-dusten. Eller slanke seg tusen kilo, for så å oppdage at jentene finner han tiltrekkende, som Nasal-dusten. Neida, denne karen må bestille seg no på nettet for å få utløp for sine fantasier. Og da snakker jeg ikke om sexleketøy, men sex. Derfor det nye navnet Nett-dusten. Nett-dusten er i likhet med mange andre tapere av den tro at det den andre ikke vet, har den ikke vondt av. Ok, greit nok. Det samme til deg. Det at du ikke vet at du nå blir blogget om, har du ikke vondt av. At de som leser bloggen nå får et innblikk i dine skjulte sider, er bare slik det er. Han her trodde nemlig at han var veldig lur. Så lur at han gikk seg litt bort i all luringen. All denne luringen resulterte i en lang og til tider stygg krangel. Ikke bare fra min side, men fra hans også. Noe han garantert ville nektet på, siden jeg ifølge han, er roten til alt ondt. Jeg er Satan. Jeg er Lillit. Jeg er slem. Han ville også nektet på at han var veldig spandabel med sin penis. Særdeles ironisk er det at han var så spandabel med sin penis, siden han var gjerrig med alt annet... Denne voldsomme penis-giver-trangen hans resulterte i at jeg ikke fikk meg til å vise meg offentlig med han. Nei, å skulle møte på de andre jentene var ikke så veldig interessant for meg. Slik ydmykelse har jeg allerede vært gjennom. (Jeg er jo på fjerde utromann, så selvsagt har jeg i selskap med den jeg trodde kun var min, møtt på den jeg delte han med..) Nå må det sies at jeg ikke har håndfaste bevis mot Nett-dusten, men alle indisiene peker mot (eller for) at han hadde ting å skjule. Og de er ganske sterke. Man kan bli dømt skyldig i en rettsak pga indisier. Derfor kommer han under listen over utromenn. Og fordi, når han to-tre timer forsinket og ikke var til å få kontakt med iløpet av de timene, kom slentrene inn døra nydusjet, og sa at han bare hadde vært ute noen "ærend", var det ikke vanskelig å legge to og to sammen. Kunne han ikke si da at han bare måtte treffe den nye nett-kjæresten sin for et billig ligg. At de var kommet videre og at Cyber-sex ikke lenger holdt. Han tillot seg til og med å mislike at jeg hadde hatt andre partnere før han, mens jeg måtte tåle at han hadde andre partnere samtidig som meg. Det som irriterer meg mest med hans tull, var at han visste om tullet til en av de nevnte, og kunne love at han ikke var slik. Dette er en av grunnene til vår langvarige strid. Og hans løgner. Og at jeg, ifølge han, får han til å være en drittsekk. For han har ikke baller nok til å innrømme at han faktisk er en dust, med eller uten min hjelp... Men striden er ganske så fjollete. Jeg har faktisk prøvd å rydde opp med han, (noe han også ville nektet på, siden han går med nei-bukser), men han lar seg ikke rydde. Han er tom av den oppfatning at jeg har lyst til å åpne døren igjen, innbilsk som han er. Med tanke på at døren vår er av sorten svingdør, som lunefult svinger hit og dit, er ikke dette særlig fristende. Den har til stadighet gitt meg en tupp i rompa, i ansiktet og klemt fingrene mine. Jeg har til og med satt meg fast i den ved noen anledninger, og hatt problemer med å komme meg løs. Dette henger sammen med at jeg både er klønete når det gjelder ekte dører såvel som metaforiske. Å sette seg fast i en dør er ikke særlig behagelig uansett metaforisk eller ekte, så hvorfor han tror at jeg vil stå der i svingdøra igjen til offentlig beskuelse og ydmykelse, er meg et stort mysterium.

Det eneste jeg kan si er at neste mann, Ridderen, skal være kjekk, grei, snill, morsom og til å stole på! Jeg nekter å tro at alle de gode er tatt eller er homo. Jeg simpelten nekter.
Så til ridderen dukker opp og redder meg fra dustene, får jeg gjøre min vri av Patrick Swayze sin kjente replikk og si til meg selv og alle der ute: Nobody puts Kjersti in a corner!!!